Del 1/5: Arenabyggerne · Fra Betong i kjelleren til Oslo Spektrum

Et rom fylt med folk som ville dele

Fra første stund var det noe eget med JavaZone. Fellesskapet i javaBin - den norske Java-brukergruppen - hadde et enkelt, men tydelig mål: et sted der utviklere kunne lære av hverandre. Ikke bare fra et podium til en sal, men fra person til person, på tvers av selskaper og stillingstitler.

De første årene styrte Sun Microsystems konferansen, men overlot etter hvert ansvaret til javaBin. Konferansen flyttet til Radisson på Holbergsplass, der Tor Henning «Totto» Hetland ledet javaBin og ga Macsimum stor tillit. Deltakerantallet vokste fra 800 til 1400, og spørsmålet om neste steg ble stadig mer reelt.

Steget til Oslo Spektrum var stort. En sport- og konsertarena skulle omgjøres til en arena for fag, læring og deling. Det ble vår jobb å løse det.

“Et event består av veldig mange små deler som til sammen skaper opplevelsen hos publikum. Jobben vår er å planlegge til minste detalj og forutse mulige utfordringer.”  — Knut Wicklund-Hansen, tidligere prosjektleder IT/Logistikk i Macsimum

‍

Det praktiske som gjør det faglige mulig

En fagkonferanse som faktisk fungerer er mye mer enn et program og en sal. Det er logistikk, catering, teknisk rigg, billettløsninger, frivilligkoordinering, partnerdialog og tusenvis av detaljer ingen legger merke til — helt til noe går galt.

javaBin utfordret oss til å tenke nytt, ikke bare utføre. Vi ble dyttet utenfor komfortsonen, og løsningene vi fant har siden definert hvordan vi jobber med alle arrangementene våre. Spør oss om «overflow», «restaurantstands» eller «Partyzone». Vi forteller gjerne om hvordan de ble til, og hva de gjør med dynamikken i en stor fagsal.

Macsimum hadde holdt på siden 1996. Vi startet som et ekspressbyrå for reklame og profil som fant smaken på å skape opplevelser. Da vi ble bedt om å hjelpe med JavaZone, var det ikke en strategisk beslutning. Det var en god match mellom folk som trengte noen til å ta seg av det praktiske, og noen som likte å gjøre nettopp det.

Det vi ikke visste ennå: dette samarbeidet kom til å forme oss like mye som vi formet konferansen.

‍

Viktig læring kommer fra feil

Som det året vi serverte fårikål i papptallerkener som ikke var beregnet for væske. Hele Oslo Spektrum luktet norsk tradisjonskost i timevis. Eller da vi skulle servere vår tolkning av flymat - med innleide skuespillere som piloter og flyvertinner som illustrerte turbulens så engasjert at maten bokstavelig talt fløy av bordene.

Når man snubler og likevel får tilliten igjen, skapes ekte læring og varige relasjoner. Det er ikke en birolle i historien, det er en av de viktigste grunnene til at vi fremdeles er her.

‍

Hvorfor lage reklame for et arrangement som likevel blir utsolgt?

Merkevarebygging er en maraton, ikke en sprint. Selv for en konferanse som selger ut av seg selv, la vi mye ressurser i å skape reklamefilmer med potensial til å gå viralt. Og det gjorde de.

Filmene ble legendariske i fagmiljøet. De bidro til å øke andelen internasjonale deltakere, opprettholde partnertilfanget og mer enn doble antall innsendte foredrag fra utenlandske speakers. Se noen av filmene her:

→ https://youtu.be/3vI_7os2V_o?si=QH9Suiu5icceKXy4

→ https://youtu.be/EAH3i6l8PbY

→ https://youtu.be/QAUGTC98Sck

→ https://youtu.be/1JZnj4eNHXE?si=U3giFqnhKyY_sKAh

‍

“Mye av den viktigste kunnskapsdelingen innen IT skjer på møter og konferanser arrangert av frivillige faggrupper. Her møtes fagpersoner og utveksler erfaringer på tvers av selskaper.”  — Beate Myrvoll, tidligere styreleder Teknologihuset / styremedlem javaBin

‍

Fra konferansesal til permanent arena

Det vi begynte å forstå allerede i de tidlige JavaZone-årene: det holder ikke å låne et rom. For at et fagmiljø virkelig skal vokse, trenger det et hjem, et sted det kan komme tilbake til, bygge rutiner rundt og føle eierskap til.

I 2013 etablerte javaBin og Macsimum Teknologihuset i P56 på Bislett, et eget hus for utviklerfagmiljøene i Oslo. Hva som skjedde i de syv årene der, og hva det betyr for et community å gå fra å leie til å eie sin egen arena, er en egen historie. (Den historien er for øvrig i ferd med å bli en dokumentar.. mer om det senere.)

‍

Vekst og spørsmålet den alltid reiser

JavaZone vokste til to fulle dager og 3600 deltakere over syv–åtte parallelle spor. Men det var ikke bare JavaZones reise, det var også vår. Ikke en rett linje, og ikke uten utfordringer.

For med vekst følger alltid et spørsmål ingen lærebøker gir deg et godt svar på: hvordan beholder du sjelen i noe når det skalerer? Det svarte vi på litt om gangen, gjennom erfaring, feil og justeringer. Det er tema for del 2.

‍

Det vi har lært: destillert

Hvis 25 år med fagkonferanser skal koges ned til noen kjernepunkter, er det disse:

→  Innholdet er det synlige. Arenaen er det usynlige. Begge er avgjørende.

En konferanse med stjerne-foredragsholdere og elendige rammer gir halvparten av den læringseffekten du bør forvente. En arena der pausene er designet for møter, der maten inviterer til å bli stående, der parallellspor bringer de rette menneskene sammen, den arenaen skaper noe ingen PowerPoint alene kan skape.

→  Frivillighet er en feature, ikke en bug.

Energien i et rom der folk er der fordi de vil - ikke fordi sjefen sendte dem - er noe vi aldri har funnet en måte å simulere på. Det er noe av det viktigste JavaZone lærte oss.

→  Skala dreper ikke dybde.

Det er mulig å skape noe intimt og ekte med 3000 mennesker i rommet. Men å forstå hvorfor det er sant, og hva som faktisk skjer i mellomrommene, tok lengre tid. Det tar vi opp i del 2.

→  Kunnskap som ikke deles, slutter å vokse.

Vi har brukt to tiår på å bygge arenaer for at nettopp deling skal skje. Det er ikke bare noe vi gjør. Det er det vi tror på.

‍

Tilliten vi har fått og hva den har lært oss

Parallelt med JavaZone fikk vi tilliten til å bidra på NDC, NIC og Sikkerhetsfestivalen, og gjennom årene en lang rekke andre fagkonferanser og læringsarenaer på tvers av norsk næringsliv.

Denne tilliten har gitt oss noe få andre har: en observasjonspost på tvers av norsk tech og IT-bransje over to tiår. Vi har sett hva som skaper en god fagdag og hva som kan ødelegge den. Vi har lært av de beste fagmiljøene i Norge og tatt den læringa inn i alt vi gjør.

Det er den akkumulerte erfaringen fra disse arenaene som nå legger grunnlaget for neste steg i vår egen utvikling, der vi ikke bare bidrar i andres arenaer, men bygger og eier egne. Den historien tar vi i artikkel 5.

“Energien her er jo helt annerledes enn noen annen konferanse.” -Markedsdirektør i et av verdens største teknologiselskaper, ved sitt første besøk på JavaZone — om lyssetting, mat og samtaler som til sammen skapte noe unikt

‍

-------

ARTIKKELSERIE: ARENABYGGERNE

Del 1:  Fra Betong i kjelleren til Oslo Spektrum

Del 2:  Hva skjer når et community vokser forbi seg selv

Del 3:  Fire arenaer. Én overbevisning.

Del 4:  Det vi lærte i tech-bransjen trenger resten av arbeidslivet nå

Del 5:  Vi har alltid bygget arenaer for andre. Nå bygger vi også egne.

‍